Ford - Taunus - 1977 modell

Betegnelse: 2,3 Ghia 77mod

Type: Personbil

Drivstoff: Bensin

Karosseri: Sedan

Hjuldrift: Bak

Dører: 4

Seter: 5

HK: 108 hk

KiloWatt: 79,41 kW

Dreiemoment: 176 Nm

Toppfart: 170 km/t

Akselerasjon (0–100 km/t): 12 sek

Luftmotstanden er ca: 0,45 Cd

Forbruk og motor

Forbruk: 1,1 l/mil

Antall sylindre: 6

Volum motor: 2293 ccm

Tankvolum: 54 liter

Girkasse: Automat

Antall gir: 3

Garantier og servicer

Serviceintervall: 1 år/10.000 oljeservice

Fakta om registerreim eller kjede:
Motoren har registertannhjul og ikke registerreim. Det finnes derfor ikke noe ordinært intervall for skifte av registerreim. Ved høy alder eller motorarbeid bør registerdrev og slitasje i ventilmekanismen kontrolleres.

Fotograf Knut Pettersen

Totalvekt: 1565 kg

Egenvekt med fører: 1205 kg

Nyttelast uten fører: 435 kg

Nyttelast med fører (75kg): 360 kg

Henger med brems: 1015 kg

Henger uten brems: 560 kg

Bagasjerom min: 470 liter

Lengde bil: 4380 cm

Bredde uten speil: 1700 cm

Høyde: 1330 cm

Akselavstand: 2580 cm

Bakkeklaring: 150 mm

Om FordTaunus (1977)
Navnet Ghia ble brukt som betegnelse på Fords mest luksuriøse og påkostede utstyrsnivåer. Her er bakgrunnen for navnet og hva det innebar for modeller som Taunus 2.3 Ghia:


Opprinnelse:
Navnet kommer fra det italienske designstudioet og karosseribyggeren Carrozzeria Ghia, som ble grunnlagt i 1916. Ford kjøpte opp selskapet i 1970 og begynte fra 1973 å bruke navnet som et symbol på eksklusivitet.
Toppmodellen:
I Taunus-serien erstattet Ghia-navnet det tidligere toppnivået "GXL" fra og med den andre generasjonen (TC2) i 1976. En 2.3 Ghia var dermed den absolutte toppmodellen, ofte utstyrt med den kraftige V6-motoren.
Typisk utstyr:
En Ghia-modell skilte seg fra de rimeligere utgavene (som L og GL) med detaljer som ga en følelse av "hverdags-luksus":

Interiør med treimitasjoner på dashbord og dører.
Seter trukket i velur eller mer påkostet stoff.
Vinyltak (ofte standard på disse toppmodellene).
Ekstra støydemping og kromdetaljer utvendig.
Spesielle Ghia-felger eller hjulkapsler og det gjenkjennelige Ghia-emblemet på karosseriet.

Ghia-navnet forble i bruk hos Ford helt frem til rundt 2010, da det gradvis ble erstattet av "Titanium" som toppmodellbetegnelse.

Denne motoren var kjent for sin dype lyd og gode dreiemoment, noe som ga bilen en langt mer eksklusiv følelse enn de mindre firesylindrede utgavene

Serviceintervallene fulgte datidens standard med oljeskift hver 5 000 – 7 500 km. På V6-modellen er det spesielt viktig å følge med på ventilklareringer (mekaniske løftere) for å beholde den fine gangen i motoren

Kilder: Informasjonen i omtalen av denne modell-varianten er utarbeidet med støtte fra en AI-basert kilde, og bygger på verifiserte og pålitelige nettbaserte data. Teksten er bearbeidet og tilpasset av Knut Pettersen.

Lignende varianter (± 5 år)

Sorter ved å klikke på overskrift

Variant	År	Drivstoff	HK	0-100	Toppfart
2000 GL 77mod	1977	Bensin	95	14	170
1600L, sedan 2dørs 76mod	1976	Bensin	72	14,5	150
2,3 Ghia 78mod	1978	Bensin	106	11,5	170
1600L, sedan 2dørs 75mod	1975	Bensin	72	14,5	150
2,0 Ghia 79mod automat	1979	Bensin	90	14	162
1600L, coupe, 72 hk	1974	Bensin	72	14,5	150
1600L, sedan 2dørs	1974	Bensin	72	15	152
GXL 1600, coupe, 88 hk	1973	Bensin	88	13,6	162
GXL 1600, coupe, 72 hk	1972	Bensin	72	14,5	150
26M, 2.6 V6 Automatic, 125hk, 43F(Hardtop)	1971	Bensin	125	11,5	180
GXL, Coupé 90hk	1971	Bensin	90	13	180
GXL 2000, Coupé 90hk	1971	Bensin	90	13	175
GT 2000, Coupé 90hk	1971	Bensin	90	13	162
1300 L	1971	Bensin	59	22,6	135
17M Super, 4 dørs, 75 hk	1969	Bensin	75	15	145
17M 1700 S Hardtop	1968	Bensin	90	14,2	155
17M Super, 2 dørs	1968	Bensin	70	17	140
17M 1700 S Hardtop	1968	Bensin	70	18	140
17M 1700 S 2-door Sedan 1.7 V4, 70hk	1967	Bensin	70	18	145