Ford - Taunus - 1977 modell

Betegnelse: 2,3 Ghia

Dato oppdatert: 27.04.2026

Type: Personbil

Drivstoff: Bensin

Karosseri: Sedan

Hjuldrift: Bak

Dører: 4

Seter: 5

HK: 108 hk

KiloWatt: 79,41 kW

Dreiemoment: 176 Nm

Toppfart: 170 km/t

Akselerasjon (0–100 km/t): 12 sek

Luftmotstanden er ca: 0,45 Cd

Forbruk og motor

Forbruk: 1,1 l/mil

Antall sylindre: 6

Volum motor: 2293 ccm

Tankvolum: 54 liter

Girkasse: Automat

Antall gir: 3

Garantier og servicer

Serviceintervall: 1 år/10.000 oljeservice

Fakta om registerreim eller kjede:
Motoren har registertannhjul og ikke registerreim. Det finnes derfor ikke noe ordinært intervall for skifte av registerreim. Ved høy alder eller motorarbeid bør registerdrev og slitasje i ventilmekanismen kontrolleres.

Ford Taunus 2,3 Ghia

Fotograf Knut Pettersen

Totalvekt: 1565 kg

Egenvekt med fører: 1205 kg

Nyttelast uten fører: 435 kg

Nyttelast med fører (75kg): 360 kg

Henger med brems: 1015 kg

Henger uten brems: 560 kg

Bagasjerom min: 470 liter

Lengde bil: 4380 mm

Bredde uten speil: 1700 mm

Høyde: 1330 mm

Akselavstand: 2580 mm

Bakkeklaring: 150 mm

Om FordTaunus (1977)
Navnet Ghia ble brukt som betegnelse på Fords mest luksuriøse og påkostede utstyrsnivåer. Her er bakgrunnen for navnet og hva det innebar for modeller som Taunus 2.3 Ghia:


Opprinnelse:
Navnet kommer fra det italienske designstudioet og karosseribyggeren Carrozzeria Ghia, som ble grunnlagt i 1916. Ford kjøpte opp selskapet i 1970 og begynte fra 1973 å bruke navnet som et symbol på eksklusivitet.
Toppmodellen:
I Taunus-serien erstattet Ghia-navnet det tidligere toppnivået "GXL" fra og med den andre generasjonen (TC2) i 1976. En 2.3 Ghia var dermed den absolutte toppmodellen, ofte utstyrt med den kraftige V6-motoren.
Typisk utstyr:
En Ghia-modell skilte seg fra de rimeligere utgavene (som L og GL) med detaljer som ga en følelse av "hverdags-luksus":

Interiør med treimitasjoner på dashbord og dører.
Seter trukket i velur eller mer påkostet stoff.
Vinyltak (ofte standard på disse toppmodellene).
Ekstra støydemping og kromdetaljer utvendig.
Spesielle Ghia-felger eller hjulkapsler og det gjenkjennelige Ghia-emblemet på karosseriet.

Ghia-navnet forble i bruk hos Ford helt frem til rundt 2010, da det gradvis ble erstattet av "Titanium" som toppmodellbetegnelse.

Denne motoren var kjent for sin dype lyd og gode dreiemoment, noe som ga bilen en langt mer eksklusiv følelse enn de mindre firesylindrede utgavene

Serviceintervallene fulgte datidens standard med oljeskift hver 5 000 – 7 500 km. På V6-modellen er det spesielt viktig å følge med på ventilklareringer (mekaniske løftere) for å beholde den fine gangen i motoren


Kilder: Informasjonen i omtalen av denne modell-varianten er utarbeidet med støtte fra en AI-basert kilde, og bygger på verifiserte og pålitelige nettbaserte data. Teksten er bearbeidet og tilpasset av Knut Pettersen.

Lignende varianter (± 5 år)

Sorter ved å klikke på overskrift
Variant År Drivstoff HK 0-100 Toppfart
2000 GL 1977 Bensin 95 14 170
1600L, sedan 2dørs 1976 Bensin 72 14,5 150
2,3 Ghia 1978 Bensin 106 11,5 170
1600L, sedan 2dørs 1975 Bensin 72 14,5 150
2,0 Ghia automat 1979 Bensin 90 14 162
1600L, coupe, 72 hk 1974 Bensin 72 14,5 150
1600L, sedan 2dørs 1974 Bensin 72 15 152
GXL 1600, coupe, 88 hk 1973 Bensin 88 13,6 162
GXL 1600, coupe, 72 hk 1972 Bensin 72 14,5 150
26M, 2.6 V6 Automatic, 125hk, 43F(Hardtop) 1971 Bensin 125 11,5 180
GXL, Coupé 90hk 1971 Bensin 90 13 180
GXL 2000, Coupé 90hk 1971 Bensin 90 13 175
GT 2000, Coupé 90hk 1971 Bensin 90 13 162
1300 L 1971 Bensin 59 22,6 135
17M Super, 4 dørs, 75 hk 1969 Bensin 75 15 145
17M 1700 S Hardtop 1968 Bensin 90 14,2 155
17M Super, 2 dørs 1968 Bensin 70 17 140
17M 1700 S Hardtop 1968 Bensin 70 18 140
17M 1700 S 2-door Sedan 1.7 V4, 70hk 1967 Bensin 70 18 145

Generelt fakta om modellen:


Ford Taunus er en bilmodell produsert av Ford Tyskland fra slutten av 1930-tallet og fram til 1980-tallet. Modellen fikk sitt navn etter Taunus-fjellene i Tyskland og ble markedsført i ulike karosseriformer, inkludert sedan, stasjonsvogn, og coupé. Ford Taunus var kjent for sin pålitelighet, rimelige pris og varierende motorstørrelser som appellerte til et bredt publikum. Gjennom årene gjennomgikk Taunus flere generasjoner og redesign, hver med sine egne særegenheter og tekniske forbedringer.

Tidlige År og Etterkrigstiden


Opprinnelse: Produksjonen av Ford Taunus startet før andre verdenskrig med modellen Taunus G93A, også kjent som Taunus 1939.
1952-1968 (Taunus 12M/15M): Etter krigen ble nye modeller introdusert, som Taunus 12M (den første etterkrigsmodelelen) og 15M. Disse modellene var en del av "verdensbil" strategien til Ford, som delte mange komponenter med andre Ford-modeller globalt.

1970-tallet


Taunus TC (1970-1982): Den mest gjenkjennelige og populære generasjonen av Taunus var TC-serien (Taunus Cortina), introdusert i 1970. Denne generasjonen ble utviklet som en del av et samarbeid mellom Ford i Tyskland og Storbritannia, hvor den britiske versjonen ble kjent som Ford Cortina. TC stod for "Taunus Cortina".
Karosseriformer: Tilgjengelig som sedan, stasjonsvogn, og coupé.
Motorer: Tilbød et bredt utvalg av motorer, fra 1.3-liters til 2.3-liters V6-motorer i de mer kraftfulle variantene.
Versjoner: Inkluderte basemodeller samt mer luksuriøse og kraftfulle versjoner som GXL, GT, og senere Ghia.

Tekniske Detaljer og Innovasjoner

Over tid inkluderte Taunus-modellene ulike tekniske forbedringer som forbedret kjøreopplevelsen og sikkerheten. Dette inkluderte alt fra forbedrede suspensjonssystemer til innføringen av avanserte bremse- og drivlinjesystemer i senere modeller.

Designmessig fulgte Taunus den generelle stilen til Ford i den aktuelle perioden, med skarpe linjer og kantete former særlig tydelig i 1970-tallets modeller.

Arv og Ettermæle

Ford Taunus har en spesiell plass i europeisk bilhistorie, kjent for sin pålitelighet og allsidighet. Selv om den ikke lenger produseres, fortsetter Taunus å være populær blant bilentusiaster og samlere, spesielt de som verdsetter klassiske Fords. Taunus-serien illustrerer også Fords evne til å tilpasse sine modeller til ulike markeder, med Taunus for Europa og Cortina for Storbritannia, som delte mange likheter, men også hadde distinkte forskjeller som appellerte til de respektive markedenes preferanser.