Når folk snakker om 70- og 80-talls “japanere i amerikansk dress”, er Chrysler-konsernets samarbeid med Mitsubishi et av de mest interessante kapitlene. Det startet som en praktisk løsning på et problem: Chrysler trengte små, drivstoffgjerrige biler raskt, mens Mitsubishi ønsket en effektiv vei inn i Nord-Amerika gjennom et etablert forhandlernett. Resultatet ble en hel rekke modeller som dukket opp som Dodge og Plymouth – men som teknisk sett var Mitsubishi under huden.
Hvorfor det skjedde
På begynnelsen av 1970-tallet endret markedet seg fort: mindre biler, bedre forbruk og lavere pris ble viktigere. Chrysler brukte derfor Mitsubishis eksisterende plattformer som såkalte captive imports – biler produsert av en partner, men solgt under egne merker. Mitsubishi fikk volum og markedsadgang, Chrysler fikk raske produkter i segmenter de manglet.
Fase 1: Dodge Colt (tidlig 70-tall) – “første bølge”
Den første store suksessen var Dodge Colt, introdusert tidlig på 1970-tallet som en rebadged Mitsubishi (Colt Galant/Lancer-familien). Det var klassisk oppskrift for tiden: kompakt størrelse, enkel teknikk, bakhjulsdrift og rekkefirer. Colt-navnet ble etter hvert brukt på flere ulike Mitsubishi-baserte småbiler gjennom 70-, 80- og 90-tallet – men de tidlige Colt-ene var altså i stor grad “Galant/Lancer-slekt” før senere generasjoner gikk over til Mirage-basert forhjulsdrift.
Generasjonsgrepet (grovt forklart)
- 1971–1978-ish: Colt som “Mitsubishi Galant/Lancer-familie” (bakhjulstrekk).
- 1979 og videre: Colt flytter gradvis over til mindre, lettere Mirage-baserte biler (forhjulsdrift).

Fase 2: Plymouth Arrow (midten/slutten av 70-tallet) – Celeste/fastbacken
En av de mest særegne bilene i samarbeidet var Plymouth Arrow – en sporty 2-dørs fastback/hatch basert på Mitsubishi Lancer Celeste. Der Colt ofte ble “fornuftsbilen”, var Arrow mer “kul hverdags-sport”: lav silhuett, lang bakluke og et design som traff tidsånden perfekt.
Teknisk var Arrow en typisk 70-talls layout: bakhjulstrekk, MacPherson foran og stiv bakaksel med bladfjærer. Ikke avansert, men lett, robust og enkel å skru på – noe som også forklarer hvorfor mange Arrow/Celeste endte som ombygde gatebiler og motorsportprosjekter.
Motorer og drivlinje (Arrow/Celeste-typisk)
- 1.6 R4 som vanlig basisalternativ (forgasser, økonomifokus).
- 2.0 R4 som oppgradering i flere markeder/utgaver.
- Manuell 4/5-trinn eller 3-trinn automat avhengig av år/marked.
“Fire Arrow”: navnet som skaper forvirring (og derfor er ekstra gøy)
Her blir det litt “bilnerd-lore”, for Fire Arrow brukes ofte på to måter:
- Som konseptnavn (tidlig 70-talls show/idé rundt den sporty Celeste-linjen).
- Som en fabrikk-/markeds-pakke på Plymouth Arrow sent på 70-tallet, der “Fire Arrow” gjerne knyttes til mer motor og mer “performance”-profil.
Fire Arrow-pakken (sent 70-tall / ca. 1979–1980)
I USA forbindes Fire Arrow ofte med en mer potent Mitsubishi “Astron”-motor og “Silent Shaft”-teknologi (balanseaksler for lavere vibrasjoner). Dette var en måte å gi Arrow mer punch i en tid der små sportscoupéer gjerne ble litt “malaise” av utslippskrav og lavere effekt. Fire Arrow-navnet ble dermed en slags “topptrim”-signatur.
Fase 3: Mirage-æraen – Dodge Colt og Plymouth Champ/Colt (80-tallet)
Rundt overgangen til 1980-tallet skifter Colt-historien karakter: Chrysler begynner i større grad å selge Mitsubishi Mirage-baserte biler som Dodge Colt, og Plymouth får sine søskenmodeller som Plymouth Champ og senere Plymouth Colt. Her får du mer moderne småbilfølelse: forhjulsdrift, lavere vekt, bedre plassutnyttelse og et bredt spekter av motorer.
Typiske motorretninger i Mirage/Colt-familien
- 1.2–1.6 R4 som volum-motorer (økonomi og enkel drift).
- Enkelte markeder/år fikk mer “hot hatch”-preg i toppen (sportutgaver med mer effekt), avhengig av generasjon.
Hvorfor dette samarbeidet betyr noe
Dette var ikke bare badge-engineering for å fylle et kataloghull. Det var et av de tidlige, store eksemplene på globalt industrisamarbeid i bilverdenen slik vi kjenner det i dag: én produsent med plattformer og produksjon, en annen med distribusjon og merkevarekraft. Og bilene ble ofte mer interessante enn ryktet tilsier – særlig Arrow/Celeste-linjen, som kombinerer lett vekt, bakhjulsdrift og et design som nesten ber om brede hjul og lav høyde .
Så ja: – dette er en ganske kul bil. Det er litt “import”, litt “amerikansk”, litt tidskapsel, og samtidig et perfekt utgangspunkt for personlig stil og bygging.
Kildehint / videre lesing!
- Mitsubishi Motors: firmahistorie (Dodge Colt-lansering via Chrysler-nettverket).
- Oppslagsverk/oversikter for Dodge Colt (generasjonsskiftet fra RWD til Mirage/FWD).
- Artikler om Plymouth Arrow/Celeste (motorvalg 1.6/2.0 og Fire Arrow-varianten sent 70-tall).