Volvo Amazon brukte tre hovedmotorfamilier gjennom produksjonstiden. Alle var rekkefirere i støpejern, enkle å skru på og kjent for svært god holdbarhet. Her er en kort oversikt over hver motor og hva som skiller dem.

B16 er en videreutvikling av den eldre B4B/B14-serien og satt i de tidligste Amazonene. Den er robust, men mer ”gammeldags” i konstruksjon enn motorene som kom etterpå. I dag er B16 mest interessant historisk og på tidlige, originalt bevarte Amazoner.
B18 regnes som en av Volvos beste motorer noen sinne. Den kom med fem-lagers veivaksel, bedre smøring og mer moderne topplokk. Med én forgasser (B18A) ga den god økonomi og rolige egenskaper, mens B18B med to SU-forgassere ga vesentlig bedre ytelse og ble brukt i sportslige modeller som 122S og 123GT.
Mange Amazoner med B18 har gått flere hundre tusen kilometer uten full overhaling, noe som har bidratt til motorens legendariske rykte.
Mot slutten av Amazon-perioden fikk bilen en siste motoroppdatering i form av B20. I praksis er det en videreutviklet B18 med større boring, justert topplokk og noe høyere effekt. B20 ble også brukt i 140- og 240-serien, og er godt kjent for å tåle både langvarig daglig bruk og tuning.
| Motor | År i Amazon | Volum | Typisk effekt | Kjennetegn |
|---|---|---|---|---|
| B16 | ca. 1956–1961 | 1,6 liter | 60–85 hk | Gamle konstruksjonen, mest på tidlige Amazon. |
| B18 | 1961–1968 | 1,8 liter | 68–115 hk | Legendarisk slitesterk, fem-lagers veiv, svært vanlig. |
| B20 | 1969–1970 | 2,0 liter | 82–118 hk | Siste trinn, gikk videre i 140 og 240. |
For entusiasten i dag er alle tre motorfamiliene interessante, men B18 og B20 er de mest praktiske i daglig bruk – ikke minst fordi deler er lett tilgjengelige og motorene tåler både langkjøring og aktiv hobbybruk.
Kilder og forfatter: Teksten i artikkelen er utarbeidet med hjelp fra en AI-basert informasjonskilde og basert på data fra pålitelige nettsider. Er tilrettelagt til nettsidene ved Knut Pettersen.
Fotograf Knut Pettersen